Det finnes flere kilder til Vitamin K2, både syntetisk og naturlig. Begge kildene har vitenskapelige forkortelser, og det kan være vanskelig å forstå forskjellen. Her får du svaret på hva du bør velge, og hvorfor.

Forskjellen på K-vitaminene

Gruppen av K-vitaminer kan deles inn i to hovedgrupper, Vitamin K1 og Vitamin K2. Begge er strukturelt relaterte forbindelser med samme hovedfunksjon, men har allikevel noen store forskjeller i bioaktivitet, biotilgjengelighet og effekter i kroppen. Vitamin K1 absorberes dårlig av kroppen, og videredistribueres ikke i kroppen etter nedbryting i leveren. Vitamin K2 derimot absorberes i stor grad av kroppen, og fra leveren distribueres Vitamin K2 videre i blodårene.

Vitamin K2 derimot absorberes i stor grad av kroppen, og fra leveren distribueres Vitamin K2 videre i blodårene.

Det er altså Vitamin K2 som er K-vitaminet man ønsker mer av, men innenfor denne gruppen finnes det også flere tilgjengelige kilder. Som kosttilskudd finnes det syntetisk Vitamin K2 kalt MK-4, og naturlig Vitamin K2 kalt MK-7.

Hvilket Vitamin K2 kosttilskudd skal man velge?

I et intervju med Whole Foods Magazine forteller Dr. Leon Schurgers, seniorforsker i biokjemi ved Maastricht Universitetet i Nederland følgende:

Den mest ønskelige formen for K2 er naturlig Vitamin K2 kalt MK-7

På grunn av K-vitaminmangel hos de fleste vestlige mennesker grunnet kostholdet, anbefaler jeg tilskudd for optimal ben -og kardiovaskulær helse. Hvis du kan velge, er Vitamin K2 å foretrekke foran K1, ettersom studier på inntak av Vitamin K2 er knyttet til både bedret ben – og hjertehelse. Den mest ønskelige formen for K2 er naturlig Vitamin K2 kalt MK-7, da dette er den mest biotilgjengelige og bioaktive formen av Vitamin K som er lengst tilgjengelig i kroppen etter inntak.

Dr. Leon Schurgers har utført en studie på biotilgjengelighet av Vitamin K2, med sammenligning av MK-4 og MK-7. Studien er tilgjengelig i Pubmed databasen og kan sees her.